En sann historie:

Det var en gang en mann tidlig i 20-årene. Han studerte og jobbet i fritiden, og levde egentlig et helt vanlig A4-liv.  Men mannen var spesiell, han var ødelagt, knust innvendig, og selvtilliten var helt på bunn. Han hadde fått hjertet tråkket på av hans tre tidligere ekser, som han hadde elsket så utrolig høyt. Alt hadde dreidd seg om dem, så når den siste eksen forlot han for godt, ble han aldri den samme personen igjen. Det føltes ut som om han hadde blitt frarøvet all form for kjærlighet og tillit, at han til slutt ikke taklet mer. Eksene hadde vært alt som hadde gitt mening i livet hans.

Derfor bestemte han seg for å en dag melde seg inn på datingnettside. Bare fordi han hadde så dårlig selvtillit at han ikke visste hvordan man skulle sjekke opp jenter i virkeligheten. Dessuten var han for feig. Han var ikke klar for det heller. Men han meldte seg ikke inn på dating-nettsiden. Ikke  for å finne en kjæreste, men for å finne en person han kunne spille det syke spillet sitt med. Så han fant en person på nettet, en adskillig yngre jente  - de snakket, de ble kjent, men han var aldri seg selv. Han var falsk tvers i gjennom, og han ga mange tomme løfter og sa mange ting han ikke mente. Han fortalte henne hvor glad hun gjorde han, og hvor mye han gledet seg til å treffe henne. Han lovte at han aldri ville forlate henne. .Jenta, naiv og dum som hun var, trodde på alt han sa .Selv om hun følte at noe var galt siden han alltid oppførte seg så perfekt , valgte hun å la tvilen gå til gode, og stolte på han. Det verste hun noensinne kunne gjøre.

Til slutt bestemte de seg for å møtte hverandre. Når han satte seg på toget får å møtte henne, visste han allerede da at det aldri kom til å funke og at det aldri kom til å bli noe mellom de. Hun ventet under det store treet på han, hjertet dunket fort i brystet hennes. Hvert eneste minutt føltes ut som en evighet. Så kom toget.Han så henne, han gikk ut fra toget og ga henne en stor klem. Alt føltes veldig naturlig, som om de hadde kjent hverandre i flere år. De begynte å gå ned til byen og satte seg på en lokal cafè. De snakket og lo, og igjen fortalte han henne de fineste ting. Jenta, som ikke var vant til det, prøvde å vifte bort komplimentene han ga henne, og spøke det bort. En forsvarsmekanisme han ikke så ut til å forstå.  Etterpå dro de hjem til henne og så en film, og igjen spilte han snill og sjarmerende og sa de fineste ting til henne. Alt løgn - alt trodde hun på. De gikk ut igjen, en lang tur. De satte seg på en benk, og han sa: "Jeg kom hit fordi jeg trodde at det kom til å bli noe mellom oss. Men du bare trekker deg unna. Kyss meg nå hvis du virkelig vil ha meg." Han truet med å forlate henne, hennes verste frykt. Alltid hadde mennesker forlat henne, så selv om hun ikke var klar for det, gjorde hun det. Hun kysset han. Samme dag besteme de seg for å bli sammen. Hun syntes det gikk alt for fort, og det samme ble bekreftet neste dag, da han fortalte sin mørke, dype hemmelighet. Før han skulle dra holdt de hender mens de gikk bortover til togstasjonen. De satte seg på en benk utenfor og ventet. Da ville han ha et bilde av de to, så de kysset igjen. Da han gikk på bussen og den forsvant bak hjørnet, måtte hun smile for seg selv. Hun var ikke forelsket, men hun kunne ikke noe for å at hun likte han. Tross den korte tiden hun hadde kjent han, hadde hun allerede blitt glad i han.

Det føltes ikke riktig. Neste kveld ringte han henne og fortalte henne at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Han fortalte henne hvordan han bare hadde brukt henne for å styrke selvtilliten sin ved å møtte henne for få et enkelt kyss, og ikke noe mer. Han fortalte henne at hun ikke var hans type og de aldri kom til å bli sammen. Han fortalte at han ikke hadde vært seg selv, og ikke hadde ment noe av det han gjort eller sagt. Fra begynnelse til slutt. Han fortalte at han angret, på alt, som selvfølgelig bare var løgn. Han fortalte om selvtillitsproblemene sine og at han ville bryte ut fra det vanlige A4-livet sitt, men at han aldri hatt noen følelser for henne, noe som han hadde visst fra begynnelsen av. Han forlot henne. Selv om han hadde lovt at han aldri ville.Han gjorde det fordi han mente at det var alle jenter ville ha "badboys", mens ingen ville ha en som han fordi han var en "goodboy". Planen hans hadde hele tiden vært å gå bevisst inn å bruke henne, for deretter bare såre og etterlate henne alene som en fillefukke. Brukt. Alt hadde vært et forbanna rollespill. Ingenting hadde vært sant. Det verste var at han gjorde det fordi eksene hadde gjort det samme mot han tidligere.

"Monster... MONSTER! "